Lekkasje i dampkjel

I fabrikken blir mye av prosessen styrt av damp. Vi har flere typer dampklasser og de har igjen forskjellige egenskaper. Damp blir produser ved at rent vann blir varmet opp og fordamper. Etter at den har blitt fordampet kan man tilføre den mer energi i form av varme. Desto mer energi som blir tilført dampen i form av varme, vil dampen kunne utvinne uten å kondensere. Da vil man få overopphetet damp som kan drive turbiner, oppvarming og spylemedie. De forskjellige damptypene blir delt inn i kategorier.
• HP-damp 61 bar - 430 grader
• MP1-damp 20 bar - 360 grader
• MP2-damp 14,5 bar – 280 grader
• LP-damp 3,5 bar – 200 grader
• Nød-damp 3 bar – 230 grader

På grunn av all varmen som må til for å cracke gassen, kan nesten all dampen komme fra bråkjøleren på ovnene. Om en eller flere av ovnene skulle falle ut eller måtte ut på revisjon, vil fabrikken ha mangel på damp. Derfor har vi tre eksterne dampkjeler pluss en nød damp-kjele. De bruker biprodukter som fyringsmedie, det er pyrolyse-olje og brenngass (overskuddgass fra brenngasstokk 1, hovedsakelig metan, hydrogen og propan).  Ved bruk av olje som fyringsmedie, må man også ha tilstrekkelig med luft for å brenne rent. Dette blir sent til oljelansen som ved hjelp av en dyse, forstøver oljen og tilsetter luft.

Fordampingsvarme er den energien som går med til å fordampe en viss mengde væske ved kokepunktet. Den tilførte energien blir lagret i stoffet og blir avgitt igjen ved kondensering

Rød Pil viser kjel nummer 2. kalt F6201
Grønn Pil viser skorsteinen som slipper ut avgassene fra forbrenningen
Hvit Pil viser Silencer som slipper ut damp rett fra kjelen under oppstart, når fyringsmedeie byttes og andre forstyrrelser.

Oppbygning

Kjelene består av brennkammer med 4 brennere, 2 drummer (tanker med væske og damp), mange rør, røykkanal, vifter til luft inn og ut, silencer og feiesystem. Gass og/eller olje blir sendt til brennerne og antent med pilotbrennere. Vann blir sendt inn i drummene og etter hvert som temperaturen stiger i brennkammeret, vil vannet fordampe.


For å oppnå HP-damp, må dampen varmes opp ytterligere. Det gjør den når den passerer i mellom ”superheateren”. Det er det siste trinnet før dampen er ute på damp-nettet.


Lekkasjen

Det ble funnet mye vann rennende under Kjel nr. 2 kalt F6201 når den stod ”Standby”. Dette ble tatt opp og det ble startet nedkjøring på den. For å gjøre alt klart, ble uteoperatørene satt til å skrive og henge opp avstengningslapper. Dette blir gjort av sikkerhetsmessige årsaker for at jobben skal bli utrettet på sikrest og mest effektiv mulig måte. Så ble blindinger til brenngass og diverse andre funksjoner snudd, slik at den etter en tid skulle være trygg å ferdes i. Brenngassledningen ble også spylt med N2 (nitrogengass) som er en inert gass som å tømme de brennfarlige gassene og bytte med nitrogen. Når alle forberedelsene var gjort og temperaturen i brennkammeret var sunket, ble kammeret åpnet og innleide entreprenører kunne gå inn og feilsøke. Når feilen var funnet og lekkasjen var funnet, ble den fikset og kjelen satt tilbake i drift.



HMS:

Temperatur - Dersom man blir eksponert for damp direkte eller indirekte på hud er det stor fare for alvorlige brannsår.

Overhetet damp - Lekkasjer er ikke synlig nær lekkasjestedet, men en lekkasje er mest trolig hørbar

Varmt vann/kondensat under trykk - Dersom man får en lekkasje av f.eks HT-matevann (100 bar og 130 grader) vil denne lekkasjen gå over i dampfase med en faktor på 1400. Dvs at en lekkasje på 1 liter blir til ca 1400 liter med damp

Trykkøkning - Dersom vann ekspanderer til damp i rørstrekk som ikke er beregnet på dette, vil det oppstå en karftig trykkøkning og det vil være overhengende fare for en dampeksplosjon.

Høyt trykk - Det opereres med dampsystemer fra ca 3 bar til ca 60 bar.

Vannslag: Store krefter er i sving og vannslag i rørstrekk og utstyr kan skade personell og utstyr.

Alle kjelene er utstyrt med flammevakter, som styrer gassen/oljen og automatisk avsperrer brensel tilførselen i tilfelle flammen i fyrrommet slokner, hadde ikke kjelene vært utstyrt med disse, ville brennkammeret fylles med ekstremt eksplosiv gass. De er bygget opp av fotoceller som er følsomme for flammestrålingens kortbølgede (ultrafiolette) stråling.

Ord og uttrykk:

Mettet damp: Trykk og temperatur står i forhold til hverandre

Tørr/Mettet damp: Mettet damp uten fuktighet i form av vanndråper.

Overhetet damp: Damp hvor temperaturen er høyere enn kokepunktet

Rådamp: Uren damp, vanligvis forurenset av luft/N2.

Væskeslag: Væskeansamlinger/kondensat som settes i bevegelse av dampen.

Flashing/selvfordamping: Kondensat/vann under trykk, som ved avspenning (trykksenking) når sitt kokepunkt.

Esing: Volumøking av kjelevann.  Ved trykkfall dannes det dampblærer i vannet. Denne damp/vann blandingen får da et større volum.

Ekspansjonssløyfer: Når et stoff varmes opp, utvider det seg. Dette gjelder også for stål som utvider seg 1,2 mm for hver 100oC og for hver meter.  Dette tas vare på konstruksjonsmessig ved å bruke ekspansjonssløyfer (lyra-bue) eller belgkompensatorer. Disse tar opp utvidelsen mellom faste punkter. Ellers brukes det glidesko.